I 2008 tok lokalhistoriker Sigurd Telnes oss med tilbake til en tid hvor skolehverdagen så dramatisk annerledes ut enn det vi kjenner i dag. Sigurd satt i det som en gang var skolestuen i Daland, et hus som tidligere hadde tjent som både skole, eldehus og bosted. Tidlig på 1900-tallet, før krigens slutt, var infrastrukturen i området svært begrenset. Veiene var dårlige eller ikke-eksisterende, og transport ble ofte løst med hesterygg eller enkle sleder. Dette var hverdagen for mange skoleelever, som møtte opp til undervisning i bygg som i dag ville blitt sett på som primitive og lite tilpasset læring.
Sigurd minnes spesielt sin aller første skoledag. Det var ingen foreldre som fulgte ham til skolen; det var andre elever, gjerne slektninger, som sørget for at de yngste kom seg trygt frem. Beskjeden var klar: Sit stille og vis respekt. Men for en nysgjerrig gutt føltes det både trettsomt og utålmodig. Dette til tross, skoleopplevelsene festet seg. Særlig godt husker Sigurd læreren Gunnar Gullbæk, en mann med en helt spesiell tilnærming til både undervisning og livet generelt.
Gullbæk var opprinnelig fra Trollbøtten og hadde studert hos den lokale huslærer Hølge Gonge, kjent som "Krøplingen på Hei" på grunn av sitt handikap. Hølge tilbrakte seks tiår i en kubbestol, men hans intellekt var uhemmet. Han underviste unge begavelser i å lese og skrive, og Gullbæk var en av disse unge studentene. Sigurd deler med oss anekdoter fra denne tiden, og beretter hvordan Gullbæk selv senere ble en respektert lærer som formidlet lokale sagn og historier ved siden av den mer tradisjonelle pensumundervisningen.
Skolesystemet i Sigurds oppvekst var preget av en ujevn struktur. Skolehverdagen var organisert i skolekretser som byttet mellom delvis og full skole, avhengig av året og lærernes ambulerende tidsplaner. Dette systemet krevde både kreativitet og fleksibilitet fra lærerne, som opererte i flere kretsløp. Sigurd forteller om Gunnars reiser til og fra skolen – på båt over Sølvårsjøen eller til fots når isen lå tett. Det var en tid der både lærere og elever måtte tilpasse seg naturens luner.
De fysiske forholdene i skolen var ofte en prøvelse for både lærere og elever. Inventaret kunne være alt fra gamle skolepulter beregnet på fire elever til improviserte tavler laget av malte margarinkasser. Likevel ser Telnes tilbake på disse årene med en form for nostalgi, og uttrykker en respekt for den grunnleggende utdannelsen som ble formidlet. Det var ikke mangfoldet av fag som preget skolehverdagen, men snarere vikten av fundamentale ferdigheter og muntlig fortalt historie.
Sigurd Telnes trekker også frem skolesystemets endringer etter krigen som en vesentlig del av bygdas historie. Med freden kom immigrasjon til urbaniserte områder, noe som sakte begynte å tømme det lokale elevgrunnlaget. Sentraliseringsbølgen nådde også skolene, der flere av de små krinsene ble slått sammen til større enheter. Denne prosessen medførte både administrativ effektivitet og en følelse av tap blant lokalsamfunnene som mistet sine lokale skoler.
Et svært relevant problem i denne tidsepoken var skolenes lærermangel, særlig i de senere 1950- og tidlige 1960-årene. Surrogatlærere – ofte uten formell utdanning men med praktisk livserfaring – ble hverdagskost i mange skoler. Dette førte til betydelige pedagogiske utfordringer, noe som fikk både foreldre og elever til å tilnærme seg spørsmålet om kvaliteten på utdannelsen.
Da sentraliseringens grep strammet seg rundt de små kretsene, var det i Seljord kommune bare tre kretser igjen på slutten av 1960-tallet. Overgangene var ikke alltid lette, og mange reiste seg beholdende mot den endringen som virket ugjennomtrengelig i det tradisjonelle livet deres. Det var en konflikt mellom det gamle og det nye, mellom tradisjon og modernisering
Innledning
Filmen "Sigurd Telnes forteller om skulen" fra 2015 tar oss med tilbake til en tid hvor skolehverdagene var dramatisk annerledes enn i dag. Lokalhistoriker Sigurd Telnes deler sine minner fra oppveksten, læretiden og utviklingen av skolesystemet i Daland, med vekt på de unike utfordringene og erfaringene fra tidligere tider.
Hoveddel
Filmen gir et innblikk i skolen tidlig på 1900-tallet, der Sigurd forteller om sine minner fra skoledagen og hverdagen for elever og lærere. I en tid preget av begrenset infrastruktur, måtte elevene ofte navigere vanskelige veier for å komme seg til skolen. Sigurd husker tydelig sin første skoledag, der han ble ledsaget av eldre elever istedenfor foreldre. Skolemiljøet var preget av strenge regler om oppførsel, og læreren Gunnar Gullbæk ble en sentral skikkelse i Sigurds minner. Gullbæk var kjent for sin unike tilnærming til læring, og han formidlet lokale sagn og historier, noe som skapte en ingen konvensjonell, men innholdsrik og engasjerende skoledag.
Skolesystemet på denne tiden var dypt nedgradert og preget av en variabel struktur, hvor elever ble undervist i små skolekretser. Lærerne måtte være ressurssterke og tilpasse seg naturlige forhold for å gi elevene deres utdanning. Telnes minner om dårlige fysiske forhold i skolene, med gamle og slitte pulter, katastrofale veier og lite tilpasset undervisningsmiljø, fremhever viktigheten av både lærernes og elevenes fleksibilitet.
Filmen belyser også endringene som fulgte etter andre verdenskrig, der sentralisering førte til nedleggelse av små skoler og innflytting til større enheter. Dette skapte både administrative fordeler, men også en følelse av tapsopplevelse blant lokalsamfunnene. Under denne tidsepoken opplevde også skolene en lærermangel, der såkalte surrogatlærere ble hverdagskost. Dette skapte betydelige pedagogiske utfordringer og stilte spørsmål ved utdanningskvalitetens status.
Konklusjon
"Sigurd Telnes forteller om skulen" er en verdifull dokumentasjon av hvordan skolehverdagen har utviklet seg over tid. Gjennom Sigurds personlige erfaringer får seerne et unikt innblikk i en tid preget av tradisjoner og vanskeligheter, og vi opplever kampen mellom det gamle og det nye i skolen. Filmen fremhever betydningen av den muntlige tradisjonen i utdanning, minnene om en tid hvor læreren var en formidler av historier og verdier, og skildrer et samfunn som gjennomgikk store forandringer, fremhevet av både nostalgi og tap.