Rjukanbanen, en betydningsfull del av Norges industrielle historie, markerte sitt 100-årsjubileum 8. august 2009, med en storslått feiring. Åpningen av banen 100 år tidligere hadde spilt en avgjørende rolle i å legge til rette for transport av råvarer og ferdigvarer for Norsk Hydro, ett av Norges viktigste industriforetak.
Jubileet ble en gjenopplevelse av fordums tider, med en dampdrevet togreise fra Notodden, organisert av Norsk Museumstog. Denne reaktivereringen av den historiske reisen var ikke bare nostalgisk, men understreket også betydningen av Rjukanbanen som en livsnerve i regionens industrihistorie. Med samarbeidet fra Stiftelsen Rjukanbanen, som hadde arbeidet intenst for å få toget på skinner og båten "Storegut" på vannet, ble dagen en suksess med stor interesse fra både lokalbefolkningen og besøkende.
Feiringen tiltrakk seg mange prominente gjester, inkludert miljø- og inkluderingsminister Erik Solheim, og Riksantikvar Jørn Holme, som understreket betydningen av Rjukanbanen og de tilhørende fartøyene som kulturelle og industrielle monumenter. Riksantikvaren kunngjorde på jubileumsettermiddagen fredningen av "Storegut" og "Ammonia", en avgjørende milepæl for bevaringsarbeidet.
Da Konge Haakon VII åpnet Rjukanbanen i 1909, var det en transportløsning som muliggjorde overføring av elektrisk kraft fra Vestfjorddalen til verdensmarkedene. Banen fungerte som eneste transportvei for kunstgjødsel fra Rjukan til havnen i Skien, hvor fartøyene tok over stafettpinnen. Denne kombinasjonen av jernbane og båttransport var vital for å omsette Norges vannkraftpotensial i økonomisk utvikling.
På jubileets dag, reflekterte mange over banens samfunnsrolle og dens tekniske betydning. Heidi Sørensen poengterte hvordan store tanker og gjennomføringskraft, som hos Sam Eyde, var nødvendig for å forvandle naturkreftene til økonomiske verdier og samfunnsutvikling. Det var denne kraftfulle visjonen som formet Rjukan og hele den norske industrien.
Feiringen, med 800 billetter utsolgt raskt, viste at interessen for denne delen av norsk historie er levende. Lokale myndigheter, fylkeskommunen, og industrien stod samlet i å feire ikke bare fortiden, men også en framtid hvor Rjukanbanen fortsetter å være et monument over norsk industrihistorie som UNESCOs Verdensarv-sted.
Jubileet var ikke bare en markering av det som har vært, men også en påminnelse om betydningen av å bevare kulturarven for framtidige generasjoner, og viste hvordan samhandling mellom industri, historie og kultur kan stå som en sterk pilar i samfunnets videre utvikling.